Slottsfjellfestivalen 2011!

Jeg kom meg av gårde til Slottsfjell akkurat i tide for å ta inn klimakset. Lørdagen var fantastisk, med god musikk sammen med gode venner. Da var det verdt fem timer med tog og buss, og jeg gleder meg til neste gang.

Første konsert var Blood Command, som jeg desverre ikke har noen bilder fra, men herre så rått det var. Vokalisten hadde en strupe av rustfritt stål!

Andre konsert var Anthony Hope, som spilte litt variert og veldig godt. Et pent funn som jeg skal sjekke ut mer.



Neste på lista var en veteran som samlet mer liv enn det jeg hadde forventet. Skam på meg for at jeg tvilte på karismaen til Erasure.



DATAROCK DATAROCK DATARÅKK RADATRÅKK DRATAKRÅKK RÅKKEDATA DATTAVARRÅKK DADDARÅRR



FRA I DAG AV SÅ VIL JEG ALDRI SI MEG FORNØYD MED EN KONSERT MED MINDRE DEN ENDER MED CROWDSURFING I GUMMIBÅT. 'NUFF SAID.


Med en random dude i forgrunnen som ikke lar seg hypnotiseres av gummibåten.


Mogwai rett etterpå var en pen avkobling. Mer stemningsfull musikk skal du lete lenge etter.



Kjell ble helt borte i musikken og merket ikke at jeg rettet et kamera mot ham.



Og så som en pen avslutning på kvelden så rundet jeg av med å stå nesten helt fremst på en intimkonsert med et herlig band. Husker ikke navnet helt, tror det var Kaiser Chiefs eller noe. De hadde ihvertfall en kjempefin maskot!



Og de var kjempeflinke til å spille. De kommer sikkert til å bli store etter hvert.



Og en av dem, Jan Ove Ottesen tror jeg, lagde liv da han dro frem en tromme ogJEG KLARER IKKE Å HOLDE MASKA LENGER! KAIZERS ORCHESTRA! I FULL MUNDUR! DET VAR FANTASTISK!


Minst to kvinner ble med barn under dette nummeret.

Etter dette så slengte jeg meg med Kjell, Dorthea, Ida og Marit og vi søkte opp Tønsbergs natteliv. Kjell måtte videre, så jeg ble med jentene til Kong Sverres Sportsbar.



Etter å ha fulgt dem tilbake til campen sin så stod jeg foran et dilemma. Ikke et eneste hotell i byen hadde plass. Ikke en gang vandrerhjemmet. Selv ikke politiet kunne finne en plass for meg å sove. Så jeg gjorde det eneste logiske, og gikk og la meg under en busk på kirkegården. Logikken var vel den at hvis jeg ikke våknet opp dagen derpå så var det ikke så mye stress å skyfle meg over i en av de nye gravene. Jeg ga opp i firetida da jeg skjønte at det var heller utrivelig å sove på en kirkegård når det ble startet slagsmål i nærheten og noen sendte opp fyrverkerier tre gater unna. Så jeg sjanglet ut av kirkegården, med lukten og utseendet til en av de mer permanente
beboerne, og det første mennesket som jeg møtte på hadde motet til å spørre om jeg hadde fyr. Det var såpass tøft av henne at jeg lånte henne lighteren min, og hun spurte om det gikk bra med meg. Jeg svarte at sannheten var at jeg trengte et sted å overnatte, og om hun visste om et sted så ville jeg være takknemlig til de grader. En halvtime senere så lå jeg på sofaen hennes og spiste hjemmelaget pizza.

Jeg tror ikke på flaks, men å kravle ut av en kirkegård bare for å treffe på et medlem av Couchsurfing.com som er villig til å ta meg inn og gi meg mat er enten det eller gudommelig inngripen. Jeg kom meg opp ganske tidlig dagen derpå og satte meg på et tog retning nordover. Underveis så stoppet jeg i Lillestrøm og besøkte et sykehus der for å låne toalettet. På dette tidspunktet så luktet jeg som noen som har kravlet ut av en kirkegård og så gått for en lett joggetur, så klesskiftet og vasken var veldig velkomment. Jeg derimot var ikke så velkommen på sykehuset. Jeg brukte lang tid på toalettet, og etter hvert banket det på og en mann spurte om jeg kunne komme ut. Gjennom døra hadde vi denne samtalen:

"Hei, kan du komme ut et øyeblikk?"

"Hvem er det som spør?"

"Sykepleier Haraldsen. Det er andre folk her som trenger badet, skjønner du."

"Er det ikke andre toaletter her?"

"Joda, men du har brukt faderlig lang tid der inne nå. Du må komme ut."

"Tvinger du meg hvis jeg nekter?"

"Jeg...Hva?"

"Saken er, Haraldsen, at jeg vasker meg. Om du skulle komme inn hit nå så ville du bli nødt til å dra ut en innsåpet og ganske naken mann. Jeg vet ikke med deg, men jeg vil ikke kalle det en god start på arbeidsdagen. Hvis du derimot gir meg fem minutter så jeg kan tørke meg og gjøre rent etter meg så skal jeg gå ut herifra av egen fri vilje."

"..."

"Ok?"

"Fem minutter?"

"Fem minutter."

"Ok."

Og slik gikk det og. Jeg satte meg på toget igjen og kom meg tilbake til Lillehammer fort som svint, og nå har jeg endelig fått hvilt ut nok til å dele historien videre. Jeg ser fram til neste Slottsfjellfestival!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

arcatus

arcatus

20, Lillehammer

Filmstudent og urokråke.

Kategorier

Arkiv

hits